Fredag kveld –> Outreach at the Red Lights

Heisann!
Så på fredag kvelden fikk jeg oppleve noe veldig interessant! Jeg har dessverre ingen bilder fra selve hendelsen, men tenkte jeg kunne fortelle litt hva som skjedde!
Så, klinikken jobber mye med mennesker (mest kvinner) fra slummen, fengslene, stammefolkene i Cebu og de kvinnene som lever i et miljø som prostituerte og liknende. Hva de gjøre på disse «outreachene» for å hjelpe kvinner i ulike situasjoner, og ikke minst gravide kvinner er så utrolig bra, og igår fikk vi være med på noe de gjøre hver fredag faktisk! De kaller det Red-Lights.

Kl. 19.30 var vi en liten gruppe fra klinikken som kjørte til byen, ved bakgatene hvor blant annet prostitusjon er vanlig og også en livsstil for mange kvinner. Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg ville oppleve dette, og jeg var helt ærlig litt nervøs for hele greia. Jeg mener, dette ville være første gangen jeg spaserte rundt i de mørke gatene i et fremmed land hvor jeg på hvert hjørne mest sannsynlig ville se en prostituert eller ekkel mann som presset dop opp i ansiktet mitt….vell det var hvert fall det bildet jeg hadde i holdet helt til jeg kom frem!

Vi hadde fått informasjon om hvordan nattlivet i Cebu kan være og hvor vanlig det er med prostitusjon og slikt. Det vi i hovedsak gjorde mens vi var ute, var å gå rundt i gatene hvor man viste det ville være mange kvinner som levde av å selve kroppen sin. Det var også ofte de samme kvinnene man møtte på hver fredag fordi klinikken ønsket å skape et forhold til disse kvinnene så de kunne vite at noen brydde seg!

Vi delte ut kondomer, multivitaminer, jerntabletter og målte BT på de som måtte ønske det! Og i stedet for å kun dele ut det vi hadde og gå videre, tok vi oss også tiden til å snakke med dem! Dette var veldig fint og jeg er så glad jeg fikk oppleve det! Alle vi møtte på var så hyggelige!

Dette er livet til så mange av de kvinnene vi møtte på, og mange kunne være helt ned i 17 års alderen (noe som er så utrolig trist). Men samtidig var det så viktig at vi ikke viste dette med ansiktsuttrykkene våres mens vi gikk rundt der, for jeg mener, det er slik de lever, og det beste vi kunne gjøre var å hjelpe dem slik at det de gjorde og hvordan de lever vil være på en så sikker måte som mulig!

Jeg ser veldig frem til neste fredag så jeg kan møte disse kvinnene igjen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.